Vellykket leilighetsprosjekt på Lykkja – nye prosjekter i vente
Tekst og foto: Øystein Hjelle Bondhus og Ole Trygve Foseide.
De nye leilighetene i Lykkjavegen 2 og 4, midt i Rindal sentrum, ble solgt i rekordfart. Nå tror både beboerne og daglig leder Pål Sande i prosjekteier Nordbohus Orkladal at det vil være høyaktuelt med flere leilighetsprosjekter i Rindal sentrum.
Før jul 2017 inngikk Rindal kommune og VIBO Entreprenør AS en avtale om bygging av to firemannsboliger på Lykkja og en seksmannsbolig på Hov i Rindal sentrum. Under halvannet år senere flyttet det folk inn i de fire leilighetene i Lykkjavegen 2, og våren 2020 står også de fire i nabobygget, Lykkjavegen 4, klare.
Også de leilighetene ble solgt i god tid før ferdigstillelse, og med åtte solgte leiligheter på 18 måneder må prosjektet rett og slett kunne sies å være en gedigen suksess.
Prosjekteier er Nordbohus Orkladal. De har samme eiere som VIBO, men er skilt ut som eget selskap for å videreføre boligsatsinga. På denne måten får de rendyrket prosjektutvikling og salg, og det er også Nordbohus Orkladal som tar seg av all kundekontakt. Bygginga av de to firemannsboligene i Lykkjavegen er det VIBO som står for.
Leilighetene i allerede ferdigstilte Lykkjavegen 2 og snart ferdigstilte Lykkjavegen 4, er like. Begge byggene inneholder to treromsleiligheter med to soverom og to fireromsleiligheter med tre soverom. Størrelsen varierer fra litt over 80 til rundt 95 kvadratmeter.
Daglig leder Pål Sande i prosjekteier Nordbohus Orkladal, tror fleksibiliteten man får ved å ha ulike størrelser på leilighetene, er viktige i en salgsprosess.
– Folk har ulike behov, og ved å ha variasjoner i leilighetene ser vi at vi treffer flere kundegrupper. Lykkjavegen-prosjektet er et veldig fint prosjekt, og appellerer både til folk i etableringsfasen og folk som skal bli-, eller er, pensjonister, sier han.
Sande forteller at det ble gjort en tilvalgsrunde med kundene, der de kunne gjøre endringer på overflater og innredning, før ferdigstillelse. Han forteller at trendene i boligmarkedet er at folk vil ha ting så enkelt som mulig, og tror det kan være en medvirkende årsak til at de åtte leilighetene i Lykkjavegen ble solgt så raskt.
– Ja, med leiligheter har man det enkelt. Da har man de kvalitetene som er nødvendige, og et sameie som bestemmer hvordan man gjør det med ting som brøyting, gressklipping og vedlikehold, sier han, og legger til:
– Uansett om man er ute etter en leilighet eller en enebolig, velger folk litt mer komprimerte boliger enn før, med fokus på å ha det mest mulig vedlikeholdsfritt.
Nordbohus Orkladal-sjefen påpeker også at beliggenheten på Lykkja er gull verdt.
– Man er midt i Rindal sentrum, men samtidig litt tilbaketrukket og for seg selv. Det oppleves som fredelig. God beliggenhet er veldig viktig, og en forutsetning for at slike boligprosjekter kan gå så godt.
Fra enebolig på Støren til leilighet i Rindal
Ekteparet Halvard og Ingfrid Kjelås flyttet inn i Lykkjavegen 2 i mai 2019, etter over 40 år i enebolig på Støren. De gir Sande rett i at beliggenheten på de nye leilighetsbyggene var alfa og omega for potensielle kjøpere.
– At det var sentrumsnært var helt avgjørende for vår del. Vi har venta lenge på leiligheter i Rindal sentrum, og har hatt en plan om å kjøpe leilighet i Rindal når det ble bygget noe i sentrum, sier Ingfrid.
Hun hadde Heggem som pikenavn, og kommer fra Tørseten.
– Jeg har hele slekta her, og er i slekt med alle, smiler hun, tydelig glad for å være tilbake i hjembygda.
Ektemannen Halvard er egentlig nord-trønder fra Sparbu, men flytta til Rindal da han var åtte år gammel. Der drev faren hans prestegarden, men i 1966 flyttet Halvard fra bygda igjen.
Fem år senere, i 1971, giftet de seg, Halvard og Ingfrid. Først bodde de på Byneset, og deretter en periode i Trondheim, før de altså slo seg ned på Støren.
– Ja, det er der vi har vært i vårt voksne liv. Det er ikke så mye til utsikt der, så det var en opptur å flytte hit, sier Halvard, og legger til:
– Støren var en god plass å bo på, for all del, men vi måtte til Rindal for å se fjellene.
Første steg for å komme seg nærmere Rindal igjen var å bli «høttrindalinga». Halvard og Ingfrid kjøpte ei hytte på Nordvoll, bare 200 meter fra grensa til Surnadal, i 1983. I 2004 bytta de den ut med ei hytte i Tørsetmarka.
– Vi har vært mye i Rindal i påska og om i sommerferiene, og siden foreldra våre bodde her da de levde, har vi alltid hatt nær tilknytning til Rindal, sier Ingfrid, som i sitt yrkesaktive liv jobbet som hjelpepleier, hjemmesykepleier og på sykehjem.
Nå er både hun og Halvard pensjonister. Halvard var opprinnelig ingeniør, og jobbet i Block-Wathne Yrkesbygg i mange år. De siste 24 åra før han gikk av med pensjon var han imidlertid lærer ved Gauldal videregående skole.
Attraktive leiligheter med god lokalisering
De to beskriver leilighetsprosjektet på Lykkja som ideelt for deres del.
– Vi bodde jo i en enebolig på Støren, men ønsket oss noe enklere. Å flytte til Rindal for å bygge hus har aldri vært aktuelt. Hele poenget var å finne attraktive leiligheter med god lokalisering, sier Halvard, og fortsetter:
– Sånn sett var dette prosjektet, med sentrumsnære leiligheter, midt i blinken. Vi er forberedte på at vi må bo hjemme til vi blir 100 år, og synes det er bra at det legges til rette for at folk får bo hjemme så lenge de kan. Når man bor så sentrumsnært som dette, er det lettere å få tilgang på tjenester, samtidig som det er mer rasjonelt for de som skal levere tjenestene.
Våren 2018 var de til stede på et informasjonsmøte om prosjektet, og meldte seg som interesserte. De endte opp med å få den fireromsleiligheten i andre etasje som de ønsket seg, og er svært godt fornøyde med det.
Ekteparet roser utbyggerne for at de satte i gang med bygging.
– Ved oppstart var det vel bare to som hadde forpliktet seg til å kjøpe, og utbyggerne hadde egentlig satt som forutsetning at de ville selge tre av fire før de starter. Heldigvis startet de opp likevel. Det er vi veldig, veldig glade for.
Etter et knapt år i Lykkjavegen, er Ingfrid og Halvard godt fornøyde med valget de tok om å bytte ut enebolig på Støren med leilighet i Rindal sentrum. Halvard smiler godt når han trekker fram noen av de positive sidene ved parets nye tilværelse.
– Det er vanskelig å bo mer sentralt enn man gjør her, man trenger jo knapt ha på seg sko når man skal på butikken. Her slipper man å sette seg i bilen for å kunne benytte seg av fasiliteter som turstier, skiløyper og lignende. Ting er veldig godt lagt til rette i Rindal.
– Og selv om det er to generasjoner siden vi flyttet herfra, slik at vi ikke kjenner de unge rindalingene, kjenner vi jo folket og slektene her. Vi er oppvokst med dette livet, sier Ingfrid.
Både hun og Halvard tror det vil være fullt mulig å gjenta Lykkja-suksessen.
– Det er rart hvis denne trenden, med at folk ønsker seg leiligheter, ikke skal fortsette, også her i Rindal. For de eldre av oss i befolkningen, er det ingen ulempe å flytte nærmere sentrum, i hvert fall, sier Hallvard, mens Ingfrid legger til:
– Leiligheter kan også være utflytta rindalinger, som vil komme hjem, som oss. Kanskje har de et hus de vil selge, og erstatte med en leilighet.
Storfornøyd sameie-styre
Styret for sameiet for Lykkjavegen 2 og 4 ble valgt i slutten av april i fjor, og selv om beboerne i nummer fire ikke har flyttet inn i de nye leilighetene sine, har styret startet arbeidet.
Vi fikk en prat med dem i forbindelse med at de starter forberedelsene til nytt årsmøte, som skal holdes etter at alle har flyttet inn i leilighetene sine.
Halvard Kjelås er leder, mens Gudrun Løseth og June Tørset Foss er styremedlemmer. Kjell Jacobsen er møtende vara og representant for snart innflytningsklare Lykkjavegen 4.
Han skal flytte fra leid bolig kort vei unna, fra Vårtun ved Bakeriekra.
– Det er mer praktisk å eie enn å leie, og dette er svært sentralt, sier han, og får støtte av Kjelås:
– Ja, man trenger nesten ikke eget kjøleskap. Både Ingfrid og jeg kan nesten se barndomshjemmet vårt fra stua.
Gudrun Løseth flyttet hjem til Rindal fra Øvre Surnadal, med barn og hund. Også hun trekker fram den sentrale beliggenheten som et enormt pluss.
– Det er perfekt å bo så sentralt. Her trenger jeg ikke kjøre barna til fritidstilbudene, og det tar ett minutt bort til butikken, sier hun.
Alle i styret er veldig godt fornøyde med leilighetene sine, og at de fikk være med på å påvirke detaljløsninger i egen leilighet før innflytting. De trekker også fram universell utforming, og at bygget dermed har løfteplattform, som svært positivt.
– Selv om de to firemannsboligene i sameiet ligger midt i Rindal sentrum, er det stilt og rolig her, og vi er ikke forstyrret av trafikk, forteller styremedlemmene. De har inntrykk av at det er mange som ikke har fått med seg at det har kommet opp nye bygg bak det gamle Autobygget, der El-Watch holder til.
Styrets oppgaver er blant annet å ta seg av uteområdet, fellesareal, som trappeoppganger, fasaden, forsikringer, bredbånd og TV-abonnement.
– Leilighetseierne har ansvar for alt innenfor egne vegger, sameiestyret for resten, sier Kjelås.
Sameiet kommer, når det er flyttet inn i folk i alle de åtte leilighetene, til å bestå av alt fra helt nyutdannede, unge førstegangskjøpere, til voksne pensjonistpar.
– I bygget vårt er vi heldige med at vi er de eneste gamlingene, mens de andre er unge, ler Halvard Kjelås.
Positivt at verdiene blir igjen lokalt
Pål Sande peker på det velfungerende boligmarkedet i Rindal som en viktig faktor for at denne typen leilighetsprosjekt kan fungere, også utenfor byene.
– Det at markedet fungerer godt, som det gjør i Rindal, er en forutsetning for at vi skal lykkes med slike prosjekter. Med det mener jeg at folk plasserer pengene i bolig, selv om man kanskje må betale mer for en ny leilighet enn man får når man selger en bolig fra for eksempel 80-tallet, sier han, og legger til:
– Vi ser at folk i større og større grad ser på boligkjøp som en investering for framtida – selv om det kan koste en del. Kombinert med at folk flest ønsker å ha det enkelt, med minst mulig vedlikehold, gjør at det er fullt mulig å ha denne typen prosjekt i Rindal også – det ser vi nå, når responsen på leilighetene i Lykkjavegen har vært så god.
Selve byggeprosessen har vært veldig effektiv, ifølge Sande.
– Interessen ved lansering var så stor at vi lanserte Lykkjavegen 4 selv med ei usolgt leilighet i Lykkjavegen 2, så vi kunne starte bygginga av nummer fire så fort nummer to var ferdig, sier den daglige lederen, som forteller at de anslår rundt 10 måneder byggetid på hvert av byggene.
– Det betyr at snekkerne som har vært der, har jobbet i Lykkjavegen i snart to år. I og med at de kunne gå rett fra det ene til det andre ble det veldig effektivt og fint.
Sande er glad for å ha med seg lokale aktører på laget i leilighetsprosjektet.
– VIBO har stått for bygginga, og vi har hatt med oss lokale bedrifter på andre fagområder også. Det betyr at verdiene blir igjen lokalt, og det er veldig positivt.
– Det kommer flere leilighetsprosjekter i Rindal
I avtalen som ble gjort med Rindal kommune i 2017, lå også et bygg med seks leiligheter på Hov. Så i lys av suksessen med de to leilighetsbyggene på Lykkja, kommer tusenkronersspørsmålet til Nordbohus Orkladal-sjefen:
– Er det duket for flere leilighetsprosjekter i Rindal i nærmeste framtid?
Sande smiler, og svarer:
– Det kommer flere leilighetsprosjekter i Rindal, etter den suksessen som har vært på Lykkja, men vi har ikke bestemt oss for hva som blir det neste.
Han forteller at Hov-tomta absolutt er høyaktuell for et nytt leilighetsprosjekt.
– I grunneieravtalen vi har med Rindal kommune står det at den tomta skal utbygges, og at kommunen starter riving av eksisterende bygg når det er klart at det skal bygges nytt. Skal man bygge der er det snakk om ett byggetrinn, og enten fire eller seks leiligheter. Det er skissert seksmannsbolig, men da må man ha litt mindre enheter, sier han, og legger til:
– Så om man går for seks leiligheter på kanskje 50-60 kvadratmeter eller fire på kanskje 70-80, kommer jo helt an på hva folk vil ha. Vi er opptatte av å bygge det som er mest hensiktsmessig.
Sande forteller at Nordbohus Orkladal også har tilgang til andre, sentrumsnære tomter, som kan være aktuelle for denne typen leilighetsprosjekt.
– Vi vurderer flere ulike alternativ, blant annet har vi tilgang til en tomt ved Aldersheimsvegen. Litt av nøkkelen er at slike leiligheter må være sentrumsnære, og der har vi noen tomter som er tilgjengelige for oss, sier han, og legger til:
– Det er veldig interessant for oss å høre hva rindalinger og andre potensielle kunder, som kan tenke seg leilighet, ser på som attraktivt – så det er bare å ta kontakt.
Flere leilighetsprosjekter på Lykkja blir det imidlertid ikke, sier Sande. Det er det simpelthen ikke plass til.
– Men å komme seg inn på leilighetsmarkedet blir aktuelt for flere og flere, og med den interessen som har vært, vil vi se på hva som blir neste prosjekt ganske snart, sier han.
